– Jeg trodde aldri jeg skulle bli fri fra bitterheten

Deltakere fra traumekurs på Zanzibar. Ill. foto: Linn Marita Miranda Eikrem

Et traumekurs på Zanzibar ble et vendepunkt som forandret livet til Margareth – og ga henne et nytt kall.

Av sikkerhetshensyn er navnet i denne artikkelen endret.

Jeg bor på Zanzibar og heter Margareth. Livet mitt var fullt av glede og håp da mannen min og jeg drev våre små virksomheter. Vi hadde store drømmer, så vi jobbet hardt og sparte litt etter litt. Den dagen vi endelig kjøpte vår egen bil, var den lykkeligste dagen i livet vårt, fordi vi hadde tjent den med egne hender.

Men denne gleden ble plutselig snudd til mørke. En dag dro mannen min ut med bilen, selv om han ennå ikke hadde lært å kjøre ordentlig. På veien havnet han i en alvorlig ulykke og krasjet med en annen bil. Det ble slutten på lykken vår – min kjære mann døde.

Fanget i smerte og bitterhet

Etter den dagen levde jeg med mye smerte og et tungt hjerte. Hver gang jeg så bilen eller tenkte på alt arbeidet vårt, gjorde det vondt langt inn i hjertet. Jeg så ikke noe lys fremover, og jeg trodde aldri at jeg skulle klare å bli fri fra bitterheten som spiste meg opp dag etter dag.

Et vendepunkt gjennom traumekurset

Men i oktober skjedde det noe nytt, gjennom et kurs som ble holdt her på Zanzibar. Gjennom veiledere fra Norge lærte jeg ting som åpnet øynene mine.

Det viktigste jeg lærte, var hvordan jeg kunne gi slipp på smerten ved å puste rolig inn og ut.

Å lære å gråte igjen

Jeg lærte også noe jeg aldri hadde forstått før: at det å gråte er en måte å bli helbredet på og få ut smerten. Før dette kurset trodde jeg at det å være sterk betydde å skjule følelsene sine.

Når jeg trøstet andre som hadde mistet noen, pleide jeg å si at de ikke måtte gråte, men heller være sterke. Jeg forsto ikke at jeg tok feil. Jeg hindret dem i å få ut sorgen de bar på.

Fra å bli hjulpet til å hjelpe andre

For ikke lenge siden møtte jeg en kvinne som hadde mistet datteren sin. Denne gangen var jeg ikke den samme personen som ba folk skjule følelsene sine.

Jeg viste henne rolig hvordan hun kunne gi slipp på smerten ved å puste inn og ut, og jeg lot henne gråte slik at sorgen kunne få komme ut. Jeg så med egne øyne hvordan hun fant fred.

En ny fred – og et nytt kall

Dette kurset har gitt meg en ny forståelse og en fred jeg ikke har kjent på lenge. Gud har virkelig hjulpet meg, og nå bruker han meg til å hjelpe og trøste andre her på øya vår.